Forskjellen på de ulike utrykkene rundt psykopater!
Psykopati, kjært barn mange navn!
Slik beskrives forskjellene i litteratur og av fagfolk
Psykopati er definert av et cluster (gruppe) av både personlighetstrekk og sosial
avikende opptreden. De fleste kriminelle er ikke psykopater. Mange av de
individer som opprerer i lovens gråsone og holder seg ute av fengsel er psykopater.
Den typiske "hverdagspsykopaten" som de fleste av oss kommer i kontakt med på
jobb, i familie eller blandt venner har derfor en diagnose nærmere den narsissyiske
psykopat enn psykopaten med de mer antisosial PFS. I motsetning til sosiopat vil
de som mener at psykologiske, biologiske og genetiskefaktorer også bidrar
til denne PFS bruke betegnelsen psykopat fremfor sosiopat. (R. Hare ,1993) Psykiater
Nils Håvard Dahl skriver at psykopati er en personlighetsforstyrrelse som består
av unionen (blandingen) av det vi i dag kaller dyssosial- og narsissistisk pf.
En del alvorlige borderlinetilstander grenser også opp mot psykopati.
I litteratur, debatter, blant fagfolk og legfolk er det I bruk flere utrykk som
tilsynelatende alle brukes mer eller mindre tilfeldig om hverandre. De fleste
har et forhold til ordet psykopat. Verre blir det når man tar I bruk sosiopat,
dyssosial, antisosial og amoralsk persdonlighetsforstyrrelse Man skal ikke se
bort I fra at grunnen til de ulike betegnelsene på disse nærliggende pfs, ligger
I lidelsens alvorlige karakter. Så er det da den lidelsen færrest vil ha noe med
å gjøre. For hvem vil forske på en lidelse som ikke kan kureres? Og enkelte fagfolk
benekter at den finnes! Men igjen er vi inne på at de aktuelle trekkene bare kalles
noe annet. For at trekkene eksisterer, det er uomtvistelig. Noe som kanskje er
mer et utslag av å fornekte alt som ikke kan forståes på en rasjonell måte eller
som bærer preg av en så totalt virkelighetsfjern virkelighet at den er for skremmende
til å gripe tak i. Ikke så rart kanskje, det er en lidelse som bare ofrene for
psykopaten kan føle og som tilskueren ikke har verktøy for å forstå. Når ofere
gir beskrivelser blir de skjelden trodd. Tvert i mot er det mange tilfeller der
selv erfarne psykologer og andre ender opp med å fordømme offeret for sine
mistanker om at det er utsatt for en psykopat. Noe ofre bare opplever som et nytt
overgrep! Og de såkalt sakkyndige skal være ganske trygge på seg selv før vi ser
noen kommentere lidelsen offentlig! Og selv da benyttes til nød betegnelsen psykopatiske
trekk! Det at ingen synes å ta ofere på alvor er et så typisk trekk
i så henseende, at dette nesten burde vært listet som et av kjennetegnene ved
psykopati!!
Dyssosial personlighetsfordtyrrelse F60.2
Fra ICD10 kan vi lese:
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser
og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans
mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig
av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse
og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger men også
passiv aggressiv adferd. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi
plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt
med samfunnet.
Noen fagfolk definerer dette som samme lidelse, andre mener det er ulikheter på
dem. Folk flest kjenner begrepet psykopat. Blant fagfolk benyttes imidlertid oftere
begrepet dyssosial pfs. Men disse begreper er ikke synonyme. Psykopati betyr "mental
sykdon" (psyche=sinn og phatos=sykdom).
De fleste fagfolk vet at psykopati ikke kan forståes innen for de tradisjonelle
tolkninger av mental sykdom. Ofre av psykopater har på samme måte fått
erfare (smertelig) at psykopater faktisk kan opptre helt normalt, når andre betrakter
dem, i motsetning til hva som skjer når ofene er alene med psykopaten. Psykopater
har I motsetning til de mentalt syke kontakt med virkeligheten, ikke opplever
de illusjoner eller hallusinasjoner som ofte er typiske for andre mentale lidelser.
Psykoser er uvanlige hos psykopater. I motsetning til de psykotiske vet psykopaten
hva de gjør og opptrer rasjonelt. Deres opptreden er et resultat av egne, frie
valg. Lidelsen skiller seg fra antisosial pfs, ved at den er mer psykisk I sin
form. Vi ser kriterier som løgn, manipulasjon, hat, misunnelse, indirekte kommunikasjon,
baksnakking, manglende logikk og den vennlige fasaden. Forenklet kan vi si at
mens den dyssosiale når sine mål med hjernen, når den antisosiale sine mål med
fysisk vold.
Sosiopat
Enkelte fagfolk samt de fleste sosiologer og kriminologer som mener syndromet
(psykopati) kommer fra miljøpåvirkninger og tidlige traumer foretrekker begrepet
sosiopati. Vi ser at den faglige bakgrunnen er med på å farge valget av hva man
kaller lidelsen. De sosiale påvirkninger blir viktigere for nomenklaturen og det
kommer til utrykk I begrepsvalg. Dermed vil valget mellom psykopat og sosiopat ofte avgjøres av brukerens syn på
opprinnelse og bestemmelse av denne personlighetsforstyrrelsen. (R. Hare ,1993, Without Conscience)
Antisosial personlighetsforstyrrelse 301.7
I diagnosesystemet DSM-IV kan vi lese:
A. Et vedvarende mønster fra 15 års alderen som er kjennetegnet av tilsidesettelse
og krenkelse av andres rettigheter, og som viser seg ved tre eller flere
av følgende:
1. retter seg ikke etter sosiale normer for lovlydig adferd ved gjentatte handlinger
som gir grunnlag for arrestasjon
2. lureri som viser seg ved gjentatt løgnaktighet,
bruk av falsk navn, bedrageri av andre for egen vinnings eller fornøyelsens skyld
3. impulsivitet eller svikt i å planlegge fremover
4. irritabilitet og aggressivitet
som viser seg ved gjentatt slagsmål eller overfall
5. uansvarlig hensynsløshet
med egen eller andres personlige sikkerhet
6. vedvarende ansvarsløshet, som viser
seg ved gjentatt svikt i stabilt arbeid eller i økonomiske forpliktelser
7. ingen
anger, som viser seg ved bortforklaringer av å ha såret, mishandlet eller stjålet
fra andre
B. Individet er minst 18 år
C. Det er holdepunkter for adferdslidelse
med debut før 15 års alder
D. Den antisosiale adferden forekommer ikke bare i
forløpet av schizofreni eller manisk episode.
De diagnostiske kriterier for antisosial
personlighetsforstyrrelse består primært av en liste med antisosiale og kriminelle
trekk. Den gang listen oppsto var det vanskelig å konkret vurdere og verdisette
trekk som empati , egosentrisitet, skyld osv. Diagnosen ble derfor basert på hva
fagfolk kunne, hva skal vi si, taksere, uten vanskelighet. Nemlig objektiv sosialt
avvikende adferd. (R. Hare 1993, Without Conscience) Litt forenklet kan vi si
at forskjellen mellom antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse er at
sistnevnte I større grad også beskriver det følelsesmessige aspekteret ved lidelsen.
Således er antisosial pfs, egentlig bare en del av det vi kan kalle psykopati.
Ser vi på kriteriene for antisosial pfs, ser vi da også at de I hovedsak beskriver
vold, vansker med sosiale normer, aggresjon og uansvarlig adferd. Vi ser altså
en lidelse som er mer fysisk I sin natur.
Narsissisme er nært beslektet lidelse som I likhet med Borderline befinner seg
I samme cluster (gruppe) som psykopati. Mange av de trekk som finnes her finner
man igjen I psykopati. Og det er ikke uvanlig å se beskrivelser som narsissistiske
psykopater eller psykopatiske narssisister! Disse lidelser flyter litt over I
hverandre og gjør det ofte mer komplisert å diagnostierer den ene ut I fra den
andre. Det er kanskje også noe av grunnen til at man I studier fra USA finner
at psykopater I enkelte fengselspopulasjoner har et snitt på 3.4 forskjellige
personlighetsforstyrrelser.
Når man leser ulik literatur om psykopater er det flere benevnelser som kommer
frem og som delvis blandes sammen. Det er viktig å holde begrepene fra hverandre
slik at diskusjonen rundt denne PFS ikke blir forvirrende. Det er forvirrende
nok at begrepet misbrukes om noen man ikke liker "trynet" på i den daglige tale!
Psykopati :
Inkluderer:
amoralsk personlighetsforstyrrelse
antisosial personlighetsforstyrrelse
asosial personlighetsforstyrrelse
psykopatisk personlighetsforstyrrelse
sosiopatisk personlighetsforstyrrelse
Ekskluderer:
atferdsforstyrrelser (F91.-)
emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3)
LINK FOR UTFYLLENDE INFORMASJON