Forskjellen på de ulike utrykkene rundt psykopater!

Psykopati, kjært barn mange navn!

Slik beskrives forskjellene i litteratur og av fagfolk


Psykopati er definert av et cluster (gruppe) av både personlighetstrekk og sosial avikende opptreden. De fleste kriminelle er ikke psykopater. Mange av de individer som opprerer i lovens gråsone og holder seg ute av fengsel er psykopater. Den typiske "hverdagspsykopaten" som de fleste av oss kommer i kontakt med på jobb, i familie eller blandt venner har derfor en diagnose nærmere den narsissyiske psykopat enn psykopaten med de mer antisosial PFS. I motsetning til sosiopat vil de som mener at psykologiske, biologiske og genetiskefaktorer også bidrar til denne PFS bruke betegnelsen psykopat fremfor sosiopat. (R. Hare ,1993) Psykiater Nils Håvard Dahl skriver at psykopati er en personlighetsforstyrrelse som består av unionen (blandingen) av det vi i dag kaller dyssosial- og narsissistisk pf. En del alvorlige borderlinetilstander grenser også opp mot psykopati.

I litteratur, debatter, blant fagfolk og legfolk er det I bruk flere utrykk som tilsynelatende alle brukes mer eller mindre tilfeldig om hverandre. De fleste har et forhold til ordet psykopat. Verre blir det når man tar I bruk sosiopat, dyssosial, antisosial og amoralsk persdonlighetsforstyrrelse Man skal ikke se bort I fra at grunnen til de ulike betegnelsene på disse nærliggende pfs, ligger I lidelsens alvorlige karakter. Så er det da den lidelsen færrest vil ha noe med å gjøre. For hvem vil forske på en lidelse som ikke kan kureres? Og enkelte fagfolk benekter at den finnes! Men igjen er vi inne på at de aktuelle trekkene bare kalles noe annet. For at trekkene eksisterer, det er uomtvistelig. Noe som kanskje er mer et utslag av å fornekte alt som ikke kan forståes på en rasjonell måte eller som bærer preg av en så totalt virkelighetsfjern virkelighet at den er for skremmende til å gripe tak i. Ikke så rart kanskje, det er en lidelse som bare ofrene for psykopaten kan føle og som tilskueren ikke har verktøy for å forstå. Når ofere gir beskrivelser blir de skjelden trodd. Tvert i mot er det mange tilfeller der selv erfarne psykologer og andre ender opp med å fordømme offeret for sine mistanker om at det er utsatt for en psykopat. Noe ofre bare opplever som et nytt overgrep! Og de såkalt sakkyndige skal være ganske trygge på seg selv før vi ser noen kommentere lidelsen offentlig! Og selv da benyttes til nød betegnelsen psykopatiske trekk! Det at ingen synes å ta ofere på alvor er et så typisk trekk i så henseende, at dette nesten burde vært listet som et av kjennetegnene ved psykopati!!

Dyssosial personlighetsfordtyrrelse F60.2
Fra ICD10 kan vi lese:

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger men også passiv aggressiv adferd. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.

Noen fagfolk definerer dette som samme lidelse, andre mener det er ulikheter på dem. Folk flest kjenner begrepet psykopat. Blant fagfolk benyttes imidlertid oftere begrepet dyssosial pfs. Men disse begreper er ikke synonyme. Psykopati betyr "mental sykdon" (psyche=sinn og phatos=sykdom).

De fleste fagfolk vet at psykopati ikke kan forståes innen for de tradisjonelle tolkninger av mental sykdom. Ofre av psykopater har på samme måte fått erfare (smertelig) at psykopater faktisk kan opptre helt normalt, når andre betrakter dem, i motsetning til hva som skjer når ofene er alene med psykopaten. Psykopater har I motsetning til de mentalt syke kontakt med virkeligheten, ikke opplever de illusjoner eller hallusinasjoner som ofte er typiske for andre mentale lidelser. Psykoser er uvanlige hos psykopater. I motsetning til de psykotiske vet psykopaten hva de gjør og opptrer rasjonelt. Deres opptreden er et resultat av egne, frie valg. Lidelsen skiller seg fra antisosial pfs, ved at den er mer psykisk I sin form. Vi ser kriterier som løgn, manipulasjon, hat, misunnelse, indirekte kommunikasjon, baksnakking, manglende logikk og den vennlige fasaden. Forenklet kan vi si at mens den dyssosiale når sine mål med hjernen, når den antisosiale sine mål med fysisk vold.

Sosiopat

Enkelte fagfolk samt de fleste sosiologer og kriminologer som mener syndromet (psykopati) kommer fra miljøpåvirkninger og tidlige traumer foretrekker begrepet sosiopati. Vi ser at den faglige bakgrunnen er med på å farge valget av hva man kaller lidelsen. De sosiale påvirkninger blir viktigere for nomenklaturen og det kommer til utrykk I begrepsvalg. Dermed vil valget mellom psykopat og sosiopat ofte avgjøres av brukerens syn på opprinnelse og bestemmelse av denne personlighetsforstyrrelsen. (R. Hare ,1993, Without Conscience)


Antisosial personlighetsforstyrrelse 301.7

I diagnosesystemet DSM-IV kan vi lese:

A. Et vedvarende mønster fra 15 års alderen som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter, og som viser seg ved tre eller flere av følgende:
1. retter seg ikke etter sosiale normer for lovlydig adferd ved gjentatte handlinger som gir grunnlag for arrestasjon
2. lureri som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, bruk av falsk navn, bedrageri av andre for egen vinnings eller fornøyelsens skyld
3. impulsivitet eller svikt i å planlegge fremover
4. irritabilitet og aggressivitet som viser seg ved gjentatt slagsmål eller overfall
5. uansvarlig hensynsløshet med egen eller andres personlige sikkerhet
6. vedvarende ansvarsløshet, som viser seg ved gjentatt svikt i stabilt arbeid eller i økonomiske forpliktelser
7. ingen anger, som viser seg ved bortforklaringer av å ha såret, mishandlet eller stjålet fra andre

B. Individet er minst 18 år

C. Det er holdepunkter for adferdslidelse med debut før 15 års alder

D. Den antisosiale adferden forekommer ikke bare i forløpet av schizofreni eller manisk episode.

De diagnostiske kriterier for antisosial personlighetsforstyrrelse består primært av en liste med antisosiale og kriminelle trekk. Den gang listen oppsto var det vanskelig å konkret vurdere og verdisette trekk som empati , egosentrisitet, skyld osv. Diagnosen ble derfor basert på hva fagfolk kunne, hva skal vi si, taksere, uten vanskelighet. Nemlig objektiv sosialt avvikende adferd. (R. Hare 1993, Without Conscience) Litt forenklet kan vi si at forskjellen mellom antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse er at sistnevnte I større grad også beskriver det følelsesmessige aspekteret ved lidelsen. Således er antisosial pfs, egentlig bare en del av det vi kan kalle psykopati. Ser vi på kriteriene for antisosial pfs, ser vi da også at de I hovedsak beskriver vold, vansker med sosiale normer, aggresjon og uansvarlig adferd. Vi ser altså en lidelse som er mer fysisk I sin natur.

Narsissisme er nært beslektet lidelse som I likhet med Borderline befinner seg I samme cluster (gruppe) som psykopati. Mange av de trekk som finnes her finner man igjen I psykopati. Og det er ikke uvanlig å se beskrivelser som narsissistiske psykopater eller psykopatiske narssisister! Disse lidelser flyter litt over I hverandre og gjør det ofte mer komplisert å diagnostierer den ene ut I fra den andre. Det er kanskje også noe av grunnen til at man I studier fra USA finner at psykopater I enkelte fengselspopulasjoner har et snitt på 3.4 forskjellige personlighetsforstyrrelser.

Når man leser ulik literatur om psykopater er det flere benevnelser som kommer frem og som delvis blandes sammen. Det er viktig å holde begrepene fra hverandre slik at diskusjonen rundt denne PFS ikke blir forvirrende. Det er forvirrende nok at begrepet misbrukes om noen man ikke liker "trynet" på i den daglige tale!


Psykopati :

Inkluderer:
amoralsk personlighetsforstyrrelse
antisosial personlighetsforstyrrelse
asosial personlighetsforstyrrelse
psykopatisk personlighetsforstyrrelse
sosiopatisk personlighetsforstyrrelse

Ekskluderer:
atferdsforstyrrelser (F91.-)
emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3)


LINK FOR UTFYLLENDE INFORMASJON