Utrykket kommer fra den greske myten om Narkissos som ble så forelsket
I sitt eget speilbilde at han ikke klarte å slutte å se på seg selv I vannspeilet.
Han satt der til han ble syk og døde!
Nærmest til psykopati finner vi narsissisme. Dette er populært kalt "psykopat light"!
Vi har alle elementer av narsissisme I oss helt fra spedbarnsalderen. Det er det
verktøyet vi bruker til å bekrefte oss selv og vårt ego. Det er I likhet med andre
personlighetsforstyrrelser når det blir for mye av det gode at det går fra å være
en normal "evne" til å bli karakterisert som en personlighetsforstyrrelse. Når
en persons selvbilde I tidlig alder blir skadet eller ødelagt setter dette på
et senere tidspunkt I gang psykiske prosesser I hjernen som skal kompensere for
skammen og hatet mot de som er mer vellykket eller har det narsissisten gjerne
vil ha men aldri fikk! (Morrison 1986).
Når man som barn f.eks. vokser opp med en alkoholisert far, der morsfiguren er
fraværende eller arbeider på en måte så barnet blir alene, og der barnet må ta
vare på seg selv, ligger forholdene til rette for utvikling av denne lidelsen.
Barnet utvikler kompenserende sider som trøster eller lokker moren/faren. Barnets
mer spontane behov for og lengselen etter moren blir I en slik situasjon fornektet.
Dette fører til at disse behov spaltes av og henvises til de onde selvbilder.
(Cullberg 2003) Barnet blir foreldrenes kraft og gledestilskudd. Blir dette gradvis
innarbeidet I barndommen kan det gradvis utvikle seg til et falskt selv med syklelige
grandiose trekk.
Det mest karakteristiske for denne personlighetsforstyrrelsen er den paradoksale
spaltingen I to motsatte selvbilder, et grandiost og et fylt av skam og hat. Utenfra
kan slike personer fremstå som meget vellykkede. Å få andres bekreftelse på sin
"velykkethet" er det narsissisten søker. Han speiler seg I andres ros! Eventuelle
problemer og vansker dumpes over på dem som står nærmest, barn, mann ol. Dermed
opprettholdes det grandiose og perfekte selvbildet, mens alt som er vondt og minner
om barndommens tap, projiseres over på andre.
Et meget karakteristisk trekk ved denne lidelsen er også moralens og samvittighetens
fleksibilitet. Den moralen som vedkommende gir utrykk for at andre skal følge,
står I stor kontrast til personens egen moral. Et eksempel var kvinnen som I en
barnefordelingsak med stor overbevisning overbeviste den sakkyndige om sin egen
høye moral. Hun hatet exmannens løgn og juks, hun klandret ham for å bryte avtaler,
hun kritiserte hans (påståtte) ligningsjuks osv. Sannheten som fremgikk av dokumentene
var at hun løy om alt, hun brøt selv flere avtaler, også rettens dom. Hun unnlot
å opplyse om store beløp I selvangivelsen osv. Dette er et meget typisk trekk
ved den narsissistiske personlighetsforstyrrelse, denne evnen til se alle feil
hos andre, selv om man har alle feilene selv. Vi ser hvordan egne feil og mangler
projiseres over på andre. Nettopp gjennom denne projeksjonen frigjør narsissisten
seg fra det "onde" I seg selv og han får da en bekreftelse på at verden er så
ond som han alltid har trodd. I det ligger også at han selv ikke er ond, men tvert
I mot fremstår som en grandios skikkelse hevet over de andre.
Egentlig lever narsissisten under en stadig trussel av at deres indre tomhet og
skyldfølelse skal bli avslørt. denne tomhet fylles med oppmerksomhet fra andre,
kjærlighet, aktiviteter og opplevelse. Dermed er narsissisten på et stadig jag
etter "noe". Det må skje noe, handling blir viktig. Når de positive impulser narsissisten
hele tiden speiler hos andre mangler , er risikoen for depresjoner til stede.
Deres følelser blir såret (om de har noen). De følelsene de har kan de snakke
om, men I likhet med psykopatene, er deres prat, og utrykk for følelser bare et
tomt skall. Det er som et tomt egg. Utenpå ser det ut som et egg, men inni er
det bare tomhet. Og skallet kan lett knuse! deres store behov for å bli beundret,
få ros, få kjærlighet, stammer fra tilsvarende store mangler av dette I barndommen.
Dette gjør at disse personligheter har store vanskeligheter med I gi barn den
følelsesmessige tilnærming barn er så avhengige av I de første årene av sitt liv.
Kunnskap om denne lidelsen er meget mangelfull bland de fleste. Det har vært flere
saker der barna har havnet hos en narsissistisk mor eller far etter skilsmisser
uten at noen sakkyndige eller andre har sett hva som har skjedd. Selv I tilfeller
hvor de har blitt advart om at mor/far har disse trekk har ingen reagert. og det
er forståelig. De fremstår I likhet med psykopaten som mer "perfekt" en normalt.
Det er ikke mulig å se utenpå at en person er narsissistisk. De fleste forelder
med god selvfølelse vil gradvis gi slipp på barnet når det naturlig frigjør seg
fra de voksne. Dette blir umulig for barn med en narsissistisk forelder. Denne
forelder verken ser eller oppfatter barnas behov da de er helt avhengig av å dekke
sine egne. Dette lider barnet under og sakte men sikkert synker barnet inn I en
egen beskyttet verden der det lukker seg inne for ikke å gå til grunne. De følelsesmessige
stimuli barnet trenger blir ikke tilført. Narsissisten er for opptatt med å dekke
sine egne behov og verken ser eller evner å gi empati til andre. Det er derfor
viktig at sakkyndige og rettsystemet er kjent med disse lidelsers tegn og kan
avverge slike tragiske barneskjebner.
Slike personer blir som en følge av sin lidelse veldig sårbare for kritikk og
tilsnakking. All kritikk blir en krenkelse av deres grandiose selv. I tilfeller
der andre ser på vil de avvente reaksjonen til de er alene eller et sted ingen
vitner kan se dem. Reaksjonene kan være spenne fra et fryktelig raseri til mindre
aggressive reaksjoner. Det er viktig at ingen ser dette for det skader deres egen
perfekte fasade. Et typisk eksempel var den fraskilte kvinnen som måtte selge
huset etter skilsmissen mannen hadde tatt ut. Naboen som hun ønsket skulle få
tilslaget tapte. Da naboen så neste dag fortalte at hun hadde fått 100.000,- under
bordet om de hadde fått tilslaget kom reaksjonen. Kvinnen gikk ned I sin egen
kjeller og gikk helt berserk. Hysterisk hylte hun og rev ned fra bokhyller og
knyste glass. Hun mistet helt kontrollen. Hun mistet ansikt etter at hun hadde
lagt mye arbeid I at naboen skulle få kjøpe huset! Det bemerkelsesverdige her
var at kvinnen fra å oppleve dette "tap" av prestisje gikk rolig inn. Lukket døren
og gikk ned I kjelleren der ingen kunne se henne før hun utløste reaksjonen! Det
blir tydelig å se at den skuffelsen hun ble utsatt for utløste en tikkende bombe.
Bevisste og ubevisste storhetsfantasier, manglende empati, uttalt projeksjonstendens
og egosentrisitet samt et ønske om ubegrenset beundring er sammen med evnen til
å utnytte andre, misunnelse og den litt arrogante og ofte hånlige fremtoningen
er kjente trekk ved narsissister. (Jørstad 1995) I motsetning til psykopater driver
de sin manipulasjon mer gjennom "luring" enn psykopatens ofte "makt" baserte manipulasjoner.
Manglende speiling og anerkjennelse I barndommen fra foreldrene danner grunnlaget
for at dette blir viktig å ta igjen I voksen alder.
I de tilfeller der en narsissist opplever krenkelser av sitt ego, eller der deres
narsissistiske personlighet blir utfordret kan de utvikle depressive eller komplekse
psykosomatiske tilstander. Det kan tippe over I det mer psykopatiske. De reaksjoner
som kommer fra den narsissistiske behøver ikke ligge noe under for de vi ser hos
psykopaten. Det hele skjer bare mer I det skjulte. Mens psykopaten tar korteste
vei til målet, bruker narsissisten en "smartere" vei slik at han ikke så lett
avsløres.
Bitterhet og dyp misunnelse han være grunnlag for store problemer for andre. Vanskeligheten
med å avdekke lidelsen gjør at barn kan utsettes for dette og skades for livstid.
De kan selv utvikle lidelsen eller beslektede tilstander. Narsissister må over
hodet ikke ha noe med barn å gjøre. Behandling av denne lidelsen er nesten umulig
eller meget vanskelig. I likhet med psykopater innser de ikke selv at de er syke,
hvordan kan et perfekt menneske være sykt? Det at de har vansker med å bevege
seg inn I et avhengighetsforhold (frykten for skuffelser) gjør behandling tilnærmet
umulig.
Ved siden av tap er foreldrenes narsissisme den mest utbredte og alvorlige årsak
til traumatisering av barn. Foreldre blir sentrum på bekostning av barnets eget
jeg og liv. Mye av dette er ubevisst for begge parter og kan være fullstendig
skjult for utenforstående.
