Fort mange synes begrepet "psykopat" å ha fått et modernistisk
innhold og blir således benyttet på mennesker man ikke liker av en eller annen
grunn. Denne bruken av ordet skulle man nesten mistenke psykopatene for å stå
bak. Ved at det er gått fra å være et psykiatrisk begrep til å bli et skjellsord,
blir det for mange ufarliggjort. Det blir som gutten som ropte ulv for mange ganger.
Til slutt var det ingen som trodde på ham, og vi vet jo hvordan det eventyret
sluttet! Psykopater finnes, det er alle enige om! Hva vi kaller dem er av mindre
interesse!
På samme måte er det med begrepet "psykopat"! Motstandere av begrepet prøver å
bortforklare det, det blir gitt andre navn, noen nekter for at det eksisterer
og mener lidelsen er en blanding av mange andre lidelser. Atter andre prøver å
forstå, men I mangel av noe "synlig" og konkret blir de forsøkt latterliggjort!
Det blir litt som å bevise at gud eksisterer, mange tror og er overbeviste, mens
andre tror på noe annet.
Dosent
, Martin Grann, ved Karolinska Instituttet I Sverige har en interessant artikkel
I Aftonbladet 2.nov. 2003. Han fokuserer der på at ulike sykdommer som på en populistisk
måte blir brukt som forklaringsmodell på ulike strømninger og hendelser I samfunnet.
Han henviser til 80-tallets bruk av Borderline og dagens (miss) bruk av ADHD og
Asbergers Syndrom! Han viser hvordan samfunnet prøver å forklare ting ut I fra
litt diffuse begreper. Således brukes psykopati til å forklare den ondskap som
førte til at Sveriges elskede utenriksminister døde.
Han berører I sin artikkel et viktig punkt. Nemlig at samfunnet I dag søker raske
og enkle svar fordi det er så vanskelig å innse ting man ikke umiddelbart forstår.
Mennesker synes å ha mistet troen på at alt ikke kan forklares ut I fra enkle
begreper. Men som vanlig når man leser om emner som psykopati, så må man ha sin
sunne kritiske sans I behold. På 50-tallet var det en debatt om diagnosen psykopati
I Sverige. Den utspant seg I hovedsak mellom rettspsykiater Bo Gerle og Karl-Erik
Tørnkvist I Sverige. Gerle ville avskaffe psykopatibegrepet, men foreslo tankeløst
nok at psykopatene skulle døpes om til "såkalte psykopater"! Mildt sagt ble Gerle
overkjørt I den debatten. I Sverige kom en ny debatt på 60-tallet I forbindelse
med byggingen av psykopat-sykehus. Bare ett ble bygd! Kritikken kom nå fra venstresiden
I politikken! De stilte spørsmål ved diagnoser som et utrykk for ulike maktforhold
og sosiale misstilpasningsdiagnoser. Dette gjorde prosjektet umulig! Sosialstyrelsen
I Sverige har I dag gått med på betegnelsen "Særskilt vårdkrevande"!
På denne måten blir begrepet som egentlig I seg selv er nokså godt definert forsøkt
ufarliggjort under ulike påskudd. Det har ført til at en og samme pasient kan
få diagnosen psykopat av en, sosiopat av en annen og dyssosial lidelse av en tredje,
og hadde han vært narsissist psykopat og bodd I Danmark, så hadde han ikke fått
noe diagnose I det hele tatt. For der benyttes diagnosesytemet ICD-10, og I Danmark,
I motsetning til I USA, finnes ikke narsissist som diagnose I dette systemet.
Gjennom denne pulveriseringen av begrepet, kombinert med den glorifiseringen av
psykopater vi finner I mange filmer er det klart at helsepersonell, politi og
vanlige mennesker som kommer I kontakt med disse individer har vanskelig for å
avsløre deres væremåter. Det gies et inntrykk av at de egentlig bare finnes på
film. Dette kombinert med psykopatens utrolige evne til å fremstå som uskyldigheten
selv, gjør at en som er utsatt for en psykopat ikke blir trodd når han forteller
psykologer eller andre fagfolk om det! Ingen synes å evne å forstå hvilken ondskap
psykopater egentlig er eksponenter for! Det faktum at de fleste psykopater til
daglig og I sin væremåte bare opererer med "små doser djevelskap" over lang tid
gjør at de ikke avsløres eller forbindes med andre ting. Den tradisjonelle mellommenneskelige
tankemåten vi er opplært til, nemlig å være tolerante og forståelsesfulle ovenfor
andre (psykopatene), den fungerer ikke! I mangel av en forståelse av det uforståelige,
velger mange den enkleste løsningen, nemlig å unngå å diagnostisere eller overse
problemstillingen. Det blir som psykiateren som sa : Hvorfor forske på noe som
det ikke fines noen kur for!
Det finnes en mengde beskrivelser av psykopater fra I første rekke de som har
lest om lidelsen og ulike forskere som prøver å finne svar. Mangelvare er beskrivelser
fra ofrene, detaljbeskrivelser fra de som psykopatens ondskap går ut over! Bare
de har levd med psykopatene over tid, bare de kjenner den følelsesmessige smerten
psykopatene er mestere I å påføre andre. Ikke minst opplever de det trippel-traumet
det er først å bli utsatt for psykopaten, deretter å ikke bli tatt på alvor og
trodd når de forteller om sine opplevelser, og til slutt psykopatens hånlige latter
når han/hun ser ingen tror deg! Det er psykisk terror! Psykopater er jo nesten
de perfekte drapsmaskiner, de stjeler din skjel så du dør fra innsiden, legemet
består, men sinnet dør! Der det ikke er noen lik, der vanker heller ikke noen
straff!
Så mitt budskap til deg som leser, ta dette på alvor! Med 5-7 % psykopater I en
normalbefolkning så er det opp I mot 300.000 av dem bare I Norge. Sjansene for
å møte en er meget store! Etter hvert som også andre grupper av befolkningen enn
kriminelle og psykisk syke blir behandlet, tror jeg antall psykopater vil stige!
ikke de livsfarlige, men de mer hverdagslige med sin psykisk nedbrytende væremåte.
Så får det heller være at man etter hvert finer andre navn på det! For den som
utsettes for dette, blir det viktigste å komme seg vekk! For oss andre blir det
viktigste å vise forståelse for dem det rammer og bidra til en større åpenhet
om de trekk som I sum utgjør psykopati! Det viktigste blir ikke å kalle noen en
psykopat, det viktigste blir å gjenkjenne de trekkene som kalles psykopatiske
trekk. For ofrene betyr det lite om man utsettes for 3 psykopatiske trekk eller
om man utsettes for 20, virkningen er den samme!