Barn
Det er viktig å gi barna positiv tilbakemelding
og oppmuntring og støtte deres læring og utvikling. Foreldre fra
lavere klasser har større tendens til å bruke fysisk disiplinering
og autoritær oppdragelse. De har mer kontrollerende holdning ovenfor barna.
Forskning har vist at det er et sett familiedata som stadig går igjen ved
antisosial adferd hos barn. Slike barn har ofte blitt utsatt for en brutal og
skiftende oppdragelse, den ene eller begge foreldrene har vært lite positivt
engasjert I barna, og det har vært liten oppfølging og kontroll av
barnas aktiviteter.
Seksuelt missbruk kan defineres som det å utsette et
barn for en seksuell påvirkning som er upassende I forhold til barnets alder
og utviklingsnivå. En psykopatisk mor vil ikke nødvendig vis støtte
sitt barn I en slik situasjon. Da innrømmer hun at hun har sviktet og det
er ukjent for en som ønsker å fremstå feilfri og perfekt. Det
finnes eksempler det mors samboer , seksuelt har utnyttet hennes datter og til
tross for at overgrep er bekreftet I dommeravhør, vil ikke mor tro sin
egen datter, I frykt for å miste sin ”forsørger”. Slike
overgrep kan danne grunnlag for ”dobbelt” traumer hos barn. Først
gjennom overgrep og deretter ved at den barnet har som ankerfeste I livet
svikter barnet.
Dette fører til trass I barnet. Det går inn I seg selv for ikke selv
å gå til grunne. Uforstandig krenking av barnet fra foreldre, søsken
eller andre kan føre til trass fra barnet I form av ulydighet, vold eller
raserianfall. Dette leder enten til at foreldrene trekker seg unna eller blir
snille for å få fred, og barnet skjønner at reaksjonen får
den ønskede virkning. Slik forsterkes denne adferden og setter seg fordi
den virker etter hensikten.
Barn reagerer ulikt på overgrep, avhengig av alder, modenhet og kjønn.
Dårlig matlyst, tristhet, søvnproblemer, mareritt, tilbaketrekning
fra andre barn eller aggressivitet er alminnelig. Vanlige kroppslige reaksjoner
er vondt I magen, vondt I hodet, sengevæting, kvalme. Et barn som tidligere
var åpent og tillitsfullt, kan bli mer sky, reservert og usikker. Et barns
selvfølelse brytes nednår det stadig blir nedvurdert og skjelt ut
og overlatt til seg selv og når barnet ikke finner støtte og trygghet
I den de trodde var der for dem. Å vokse opp med en psykopatisk mor er alltid
en stor påkjenning og kan gi store psykiske problemer for barna.
Barnet lærer at dets egne følelser ikke har noen betydning.
For en psykopat er det om å gjøre å vinne. Vinner hun barna
I en rettssak kan hun triumfere. Det betyr et nytt slag mot den hun hele tiden
har ønsket å ramme. Ofte har hun ingen virkelig interesse av barna
sine ut over at de kan gi henne en viss status og at de er noe å vise frem.
Psykopaten formidler gjerne budskapet gjennom barna fordi hun vet det vil vekke
sjalusi hos offeret. Hun har ikke respekt verken for barna eller andre. Barna
blir ofre fordi de er til stede og ikke vil vise seg usolidariske med offeret.
De blir angrepet fordi de er barn. De er vitner til en konflikt som ikke angår
dem, og de må ta imot all uviljen som egentlig var myntet på partneren.
De er utsatt for et spill de ikke forstår. Stilt ovenfor den vedvarende
svertingen av den ene og den andre av foreldrene, har ikke barnet noen andre muligheter
enn å isolere seg. De mister ellers alle muligheter til selvutvikling og
egne tanker. Hos barna fører følelsene til magesmerter og fordøyelseskramper.
Hvordan skal barna tenke fornuftig når den ene av foreldrene sier man må
tenke på en bestemt måte? Om ikke denne forvirringen blir oppklart
av en annen voksen kan den føre til en fatal selvdestruksjon hos et barn.
Trakasserende bemerkninger og hentydninger virker negativt, som en slags hjernevask.
Barnet forstå det ikke og kan ikke forsvare seg mot det. Det er lett å
manipulere barn. Barn prøver alltid å unnskylde dem de elsker. Deres
toleranse er ubegrenset, de tilgir foreldrene alt, de er parate til å påta
seg skylden, til å forstå, til å forsøke å få
greie på hvorfor en av foreldrene er ulykkelig.
Et ofte brukt middel til
manipulering av barn er følelsesmessig utpressing. Psykopati gjør
stor skade I familiene. Den skader båndene og ødelegger individene
uten at man merker det. Psykopatene er så flinke til å forfalske volden
at de ofte greier å gi et svært godt inntrykk av seg selv. Den skadelige
prosessen blir enda mer psykisk når den gjør bruk av en tredje person,
som oftest en av foreldrene, som også er I misshandlerens grep. Ettersom
man ikke kan ta livet av barnet sitt fysisk, sørger man for at det ikke
duger til noe, man knuser det psykisk. Slik kan man beholde et godt selvbilde,
selv om barnet underveis mister all selvtillit og følelse av egenverd.