Faser
Forberedelsesfase
Den første fasen hos en psykopat
kan gå over flere år. Den er en forberedelsesfase der offeret bringes
ut av ballanse og gradvis mister selvtilliten. Forføreren omgår
sannheten, opererer overraskende, I hemmelighet. Psykopaten angriper aldri direkte,
men indirekte for å fange den andres beundring som dermed gir psykopaten
tilbake et godt selvbilde. Psykopaten utnytter offerets beskyttelsesinstinkter.
En slik forledelse er narsissistisk. Den kan skje ved at ektefelle kommer hjem
fra jobb og ikke lystrer psykopatens ønsker. Psykopaten kan fremstå
som trist eller lei seg hvilket gir den andre dårlig samvittighet og således
ender opp med å gi psykopaten den hun vil ha.
Men en psykopat blir aldri fornøyd
og offeret kan ikke vente seg noen takk, tvert I mot utsettes det for stadig
nye krav som kan få offeret til å gå på akkord med seg
selv og sin moralske forstand.
Dette sliter ut offeret som I sin iver etter å tilfredstille de ønsker
som kreves sakte men sikkert forandrer sin personlighet. Offeret svekkes og
psykopaten styrker sitt ego. Denne fasen kan være skjult for offeret.
Hatfasen
Hatfasen blir synlig når offeret
reagerer, forsøker å finne sin plass å få tilbake litt
frihet.Til tross for en tvetydig
prosess forsøker offeret å sette en grense. Ofte blir offeret klar
over sitt slaveforhold når han har sett angriperen kaste seg over noen
andre, eller når psykopaten har funnet seg en annen mulig partner og forsøker
å drive vekk den forrige ved å forsterke volden.I det øyeblikket
offeret ser ut til å unnslippe, føler
angriperen både panikk og raseri og uværet bryter løs. Når
offeret gir utrykk for det han føler må han bringes til taushet.
I skilsmisse og barnefordelingsaker kan dette gå ut over barna. Psykopaten
evner ikke å se dette, mens offeret ofte vil prøve å hjelpe
barna. Psykopaten kan nok verbalt virke å være veldig bekymret for
barna, men avslører seg I det praktiske omsorgsarbeidet.
Det er en fase ved hat I sin reneste
form, uhyre voldsomt, som innebærer slag under beltestedet, nedsettende
ord, beskyldninger, ydmykelser, manipuleringer , løgner og ødelegger
alt som er eget ved den andre.
Å se lidelsen er uutholdelig for psykopaten, som forsterker angrepene for
å få offeret til å tie. Hatet fantes allerede under fasen ved
maktovertagelsen, men det ble fordreid, maskert av psykopaten, for at forholdet
skulle fortsette som før.
Det dreier seg ikke her om kjærlighet
som går over I hat som man skulle tro, men om misunnelse som går
over I hat. Fra psykopatens side har det aldri vært kjærlighet.
Først er det ikke-kjærlighet bak en maske av begjær, ikke
til personen selv, men til det personen har I tillegg, og som psykopaten
vil ha. Deretter er det et skjult hat knyttet til frustrasjonen ved ikke å
oppnå så mye fra den andre som man ønsket. Når hatet
kommer åpent til syne er det med et ønske om ødeleggelse,
om tilintetgjørelse av den andre. Selv med tiden kommer psykopaten ikke
til å redusere hatet.
Angriperens hat er blitt like sterkt som det hatet hun innbiller
seg at offeret føler mot henne. Hun ser offeret som et ødeleggende
monster, voldsomt og skjebnesvangert. I virkeligheten føler offeret I
denne fasen verken hat eller raseri, noe som hadde beskyttet vedkommende. Angriperen
tror offeret har onde hensikter og foregriper begivenhetene ved å angripe
først.
Dette hatet for den andre er for
psykopaten en metode til å beskytte seg mot større problemer som
grenser inn på psykose. Når hun fokuserer hatet mot den tidligere
partneren, beskytter hun den nye som selvfølgelig er perfekt. Og den
nye må beskyttes fordi psykopaten er avhengig av ham.