Nervesystem

Funn tyder på at de fleste psykopater har et uvilkårlig nervesystem som er I stand til hurtig å gjenopprette likevekten etter at organismen har vært utsatt for påkjenninger. Det er også I overensbestemmelse med det kliniske inntrykket at psykopater ofte er aggressive og at de sjelden har angst.

Hjerneaktiviteten hos små barn består først og fremst av langsomme, uregelmessige, lavspente svingninger. Etter hvert som barnet blir eldre, erstattes disse langsomme svingningene gradvis av de hurtigere alfa-bølger. Men hos omkring 10-15% av normalbefolkningen kan man fortsatt påvise store mengder av langsom bølgeaktivitet. Et mønster av denne typen kalles ofte umodent, fordi det er karakteristisk for det mønster man finner hos barn.

Det er I de siste 25 år gjort mange undersøkelser over EEG-registreringer fra psykopater. I en oversiktsartikkel konkluderte Ellington med at 13 av 14 offentliggjorte undersøkelser viste at av at samlet antall på 1500 psykopater, viste 31-58% en eller anen form for uvanlig EEG. Det vanligste påviste avvik var tilstedeværelsen av lavfrekvensaktivitet. Denne lavfrekvente aktiviteten var ofte meget utbredt, slik at den kunne måles fra mange forskjellige deler av hjernen.

Det er en nærliggende hypotese at den psykopatiske adferd kan være et utrykk for hjernebarkumodenhet. Bakgrunnen for dette er at de EEG-forandringene som er påvist hos psykopater, minner meget om de som kan påvises normalt hos barn

Denne hypotesen om en forsinket modning kan ha noe for seg. Som kjent er noen av psykopatens viktigste trekk impulsivitet, manglende evne til å utsette tilfredsstillelse og egosentrisitet, trekk vi finner igjen hos barn

Noen forskere har ment at psykopati er forbundet med en for lav tilstand av hjernebarkaktivisering og et stadig behov for stimulering. Et vanlig behov for stimulering skulle da forklare psykopatens behov for spenning, impulsivitet og manglende evne til å utholde rutine og kjedsomhet. I motsetning til vanlige mennesker skulle psykopaten ha trang til en større mengde variasjon av stimulerende opplevelser for å kunne opprettholde sitt velvære og sitt adferdsmønster. Dersom denne teorien er riktig skulle psykopatene befinne seg I en stadig tilstand av truende understimulering. Mange klinikere kan bekrefte at psykopater har behov for en ekstra stimulering.

Dersom det er riktig at psykopaten har lettere enn andre for å kjede seg, skulle man forvente at han gjorde det dårligere enn andre når det gjelder å løse oppgaver som er utpreget kjedelige og monotone. Det er da også enkelte som har gjort slike funn. En del psykologer har også kunnet påvise at psykopaten faktisk søker stimulering. Alt I alt må det anses som sannsynlig at psykopati er forbundet med en minskning av hjernebarkens aktivisering.

Flere andre trekk ved psykopaten synes å stemme overens med den hypotese om hjernebarkunderstimulering. Psykopatene trives ikke uten kamp. De har det alltid travelt, de er utålmodige.




TILBAKE