Nervesystem
Funn tyder på at de fleste
psykopater har et uvilkårlig nervesystem som er I stand til hurtig å
gjenopprette likevekten etter at organismen har vært utsatt for påkjenninger.
Det er også I overensbestemmelse med det kliniske inntrykket at
psykopater ofte er aggressive og at de sjelden har angst.
Hjerneaktiviteten hos små barn består først og fremst av langsomme,
uregelmessige, lavspente svingninger. Etter hvert som barnet blir eldre, erstattes
disse langsomme svingningene gradvis av de hurtigere alfa-bølger. Men hos
omkring 10-15% av normalbefolkningen kan man fortsatt påvise store mengder
av langsom bølgeaktivitet. Et mønster av denne typen kalles ofte
umodent, fordi det er karakteristisk for det mønster man finner
hos barn.
Det er I de siste 25 år gjort mange undersøkelser over EEG-registreringer
fra psykopater. I en oversiktsartikkel konkluderte Ellington med at 13 av 14 offentliggjorte
undersøkelser viste at av at samlet antall på 1500 psykopater, viste
31-58% en eller anen form for uvanlig EEG. Det vanligste påviste avvik var
tilstedeværelsen av lavfrekvensaktivitet. Denne lavfrekvente aktiviteten
var ofte meget utbredt, slik at den kunne måles fra mange forskjellige deler
av hjernen.
Det er en nærliggende hypotese
at den psykopatiske adferd kan være et utrykk for hjernebarkumodenhet.
Bakgrunnen for dette er at de EEG-forandringene som er påvist hos psykopater,
minner meget om de som kan påvises normalt
hos barn
Denne hypotesen om en forsinket
modning kan ha noe for seg. Som kjent er noen av psykopatens viktigste trekk
impulsivitet, manglende evne til å utsette tilfredsstillelse og egosentrisitet,
trekk vi finner igjen hos barn
Noen forskere har ment at psykopati
er forbundet med en for lav tilstand av hjernebarkaktivisering og et stadig
behov for stimulering. Et vanlig behov for stimulering skulle da forklare psykopatens
behov for spenning, impulsivitet og manglende evne til å utholde rutine
og kjedsomhet. I motsetning til vanlige mennesker skulle psykopaten ha trang
til en større mengde variasjon av stimulerende opplevelser for å
kunne opprettholde sitt velvære og sitt adferdsmønster. Dersom
denne teorien er riktig skulle psykopatene befinne seg I en stadig tilstand
av truende understimulering. Mange klinikere kan bekrefte at psykopater har
behov for en ekstra stimulering.
Dersom det er riktig at psykopaten
har lettere enn andre for å kjede seg, skulle man forvente at han gjorde
det dårligere enn andre når det gjelder å løse oppgaver
som er utpreget kjedelige og monotone. Det er da også enkelte som har
gjort slike funn. En del psykologer har også kunnet påvise at psykopaten
faktisk søker stimulering. Alt I alt må det anses som sannsynlig
at psykopati er forbundet med en minskning av hjernebarkens aktivisering.
Flere andre trekk ved psykopaten
synes å stemme overens med den hypotese om hjernebarkunderstimulering.
Psykopatene trives ikke uten kamp. De har det alltid travelt, de er utålmodige.