Personlighetstrekk
Alle
personlighetstrekk som er avvikende ved psykopati, finnes med mindre intensitet
eller I mindre grad hos normale personer.
Det er viktig å vite at psykopatene kan hindre oss I å se kjennetegnene
ved stadig å pynte på sin væremåte og sin fortid.Mange
mennesker har lettere grader av kjennetegnene. Det er ikke nok til å stille
diagnosen psykopati, men vi kan likevel snakke om psykopatiske trekk.
Man legger til grunn at personlighetstrekkene skal være klart avvikende
I den aktuelle kultur og at flere slike avvikende personlighetstrekk skal forekomme
samtidig.Psykopater med uttalt narsissisme er ofte mistroiske og kontaktavisende
>Psykopati er en vedvarende tilstand. En person har ikke sykdommen
psykopati, man er psykopat. Psykopati er et varig psykiatrisk avvik
En av de beste definisjonene på en psykopat har den amerikanske psykiater
Sullivan gitt: En psykopat er et individ som har fantastiske forestillinger om
hva som går an mennesker imellom. Det tragiske ved psykopatene er at de
sjelden blir I stand til å innse at deres egen livsholdning er hovedårsaken
til den skjebne som møter dem. De nekter konsekvent egne bidrag til sin
livssituasjon og skylder på samfunnet, de andre.
Et menneske kan slite seg ut
å få nervesammenbrudd dersom det tror at det skal kunne
påvirke et psykopatisk individ ved å gi innrømmelser, vise
forståelse, hjelpsomhet, tilgivelse og overbærenhet. Hva psykisk
sunne mennesker gjennom år kan finne seg I fra psykopatens side er
utrolig. En av forklaringene på at det går så lang tid
før det går opp for mennesker at de har med en psykopat å
gjøre er at psykopatene ofte er sjarmerende, spesielt flinke til å
snakke for seg og ofte har en spesiell evne til å influere på andre
mennesker.
Insinuasjoner, ondskapsfulle bemerkninger,
løgner, ydmykelse, kald og ondskapsfull. Omgivelsene merker ikke den
ondskapsfulle manipuleringen. De forsøker tvert I mot å
forstå
Det er ikke jeg, det er den andre
som er problemet. Ingen skyldfølelse, ingen dårlig samvittighet.
Alle kan vi fra tid til annen gjøre bruk av en slik psykopatisk prosess,
men slike psykopatiske prosesser blir etterfulgt av selvransaking. Et psykopatisk
individ er psykopatisk hele tiden. Vedkommende er fiksert I denne måten
å omgås andre på, og han eller hun setter aldri spørsmålstegn
ved egen adferd. De er ute av stand til å se noe galt ved sin egen adferd.
Slike personer kan ikke eksistere uten å ”knekke” noen. De
må redusere andre for å få god selvfølelse og på
den måten oppnå makt, for de tørster etter beundring og anerkjennelse.
De har verken medfølelse eller respekt for andre, for forholdet angår
dem ikke. Å ha respekt for en annen er å betrakte vedkommende som
et medmenneske og forstå at man påfører andre smerte.
Nektelsen er konstant, selv når det gjelder hverdagsligeting, selv når
realiteten beviser noe anne. Lidelse er utelukket, det er også tvil. Altså
må de bæres av andre. Å angripe de andre er et middel til å
unngå lidelse, smerte og depresjon. Fordi de allerede I barndommen måtte
lære å beskytte seg ved å skille de friske delene I seg fra
de sårede fortsetter psykopatene å fungere stykkevis og delt.
I sitt skrudde mønster er
de skeptiske og innbiller seg at andre bare er uvillige, noe som egentlig avspeiler
deres egen uvilje. Hvis mekanismen virker, er hatet som rettes mot byttet nok
til å dempe de indre spenninger, noe som gjør det mulig å
fremstå som en behagelig person andre steder. Det er grunnen til
at folk ikke tror det når de hører om de psykopatiske handlingene
til en nærstående som til da bare har vist seg fra sin beste side.
Ofrenes utsagn virker ikke troverdige.
Narsissten som ikke har noe innhold,
vil innstille seg på den andre, og I likhet med en igle vil hun forsøke
og suge til seg liv.Psykopatene
føler en ekstrem og livgivende nytelse ved andres lidelse og tvil, I
likhet med at de liker å underkue og ydmyke den andre. De er refleksmaskiner
som forgjeves søker etter sitt bilde I de andres speil. Omgivelsene
har vanskelig for å forstå hvordan en person kan beskrives som fantastisk
den ene dagen for deretter å rives fra hverandre den neste, uten at noe
tilsynelatende har skjedd.
Ved tilsynelatende harmløse bemerkninger, hentydninger,
antydninger eller fortielser er det mulig å bringe en person helt ut av
likevekt, faktisk ødelegge vedkommende uten at omgivelsene griper inn.
Psykopatene kan ikke forstille seg at man ikke lyver.