Projeksjon
Psykopater har en markant tendens til å legge skylden på andre
Ingen ting av det som skjer er de skyld i. Alt er andres feil. Psykopater tar
heller aldri på seg skylden for noe er galt Personer som mistenkes for psykopati
vil regelmessig fremstille seg selv I gunstig lys og benekte anklager fra andre.
Samtidig er ikke psykopaten interessert i å la seg teste eller undergå undersjøkelser,
med tanke på å avkrefte eller bekrefte diagnosen. Dette skjer bare om det er et
element av tvang inne i bildet som f.eks. i fengsel eller andre sammenhenger.
Få av de væremåtene som er beskrevet om kjennetegn vil komme
frem I et intervju. Snarere tvert I mot, vedkommende vil ofte fremstå som
en positiv engasjert person eller som det missforståtte offeret. De undersøkelser
som foreligger over personligheten hos psykopater, viser at disse mer enn vanlig
har tilbøyelighet til motivforvekslinger, slik at de ytre omstendigheter
og de nærmeste pårørende får skylden for miseren.
Som vi har sett er psykopati en
tilretteleggelse som gjør det mulig å unngå angst
ved å projisere alt som er galt på andre. For å
kunne idealisere et nytt kjærlighetsforhold og beholde kjærlighetsforholdet
trenger en psykopat å projisere alt som er galt på den tidligere
partneren og gjøre vedkommende til syndebukk. Den nye kjærligheten
bygger på hatet til den forrige.
Når de beskylder de andre for å være skyld I det som hender
dem, beskylder de egentlig ikke, de bare fastslår. Siden de selv ikke kan
ha ansvaret må det være den andre. Å kaste skylden på
den andre, og sverte den andre med baksnakking gir dem ikke bare muligheten til
å boltre seg, men også til å hvitvaske seg selv. Aldri ansvarlig,
aldri skyldig. Alt som ikke fungerer er alltid de andres skyld.
Man kan også oppleve en form for omvendt projeksjon. All den tid en posykopat
finner kritikk som krenkende kan psykopaten bruke dette mot sine offere. Dersom
en psykopat blir kritisert for noe konkret, vil vi neppe få noe svar. På et senere
tidspunkt derimot vil psykopaten bruke det samme argumentet mot offeret. Tilsvarende
kan man se at om offeret har positive egenskaper, kan man oppleve at psykopaten
"stjeler" disse ved å påstå selv å ha disse egenskapene. Det kan være ting som psykisk styrke, utholdenhet ol.
F.eks. om man kritiserer psykopaten for å ha utvist dårlig omsorg ved f. eks å
splitte et søskenpar ved samvær, vil man neppe få annet svar enn at det benektes
samtidig med at psykopaten vil påstå at han/hun føler seg krenket. Senere vil
psykopaten om det tjener han/henne bruke det samme argumentet mot offeret eller
i brev hevde at han/hun mener det er viktig at barna får være sammen mest mulig
og ikke splittes.
Denne omvendte projeksjonen innebærer også at psykopaten tar til seg ideer som
andre kommer med. Psykopaten kan være inteligent, men er samtidig hemmet av alle
sine begrensninger. Dette gir seg gjerne utslag i at de "stjeler" gode ideer fra
andre og presenterer dem som om de var deres egne. Vi ser noe av dette
igjen i psykopatens avhengighet av andre. Psykopaten må alltid ha et offer som kan
"suges " tom for krefter, ideer og den "næring" psykopaten trenger for å opprettholde
sit eget syke speilbilde av den perfekte. Dermed glir psykopatens projeksjon over i
behovet for å snylte på andre.