Separasjon - Skilsmisse
Ved en separasjon som f.eks skilsmisse
forsterkes en psykopatisk tilbøyelighet som til da har vært underliggende,
og en målrettet voldelighet slipper løs fordi psykopaten føler
at byttet er I ferd med å unnslippe. Separasjonen bryter ikke mønsteret,
overgrepene finner fortsatt sted via de få båndene som fortsatt
eksisterer, og hvis det er barn I bildet blir de brukt til det. J. G. Lemaire
har utrykt det slik :”En hevngjerrig adferd etter separasjonen eller skilsmissen
kan forståes dit hen atet
individ har behov for å la sitt hat gå ut over den som en gang var
en del av en selv, for ikke å komme til å hate seg selv.”Slik
trakassering er typisk for tidligere elskere eller samboere som ikke vil gi
slipp på byttet, de invaderer ”eksen” med sitt nærvær,
venter utenfor vedkommendes arbeidsplass, ringer dag og natt med mer eller mindre
fordekte trusler.
Psykopatene går inn I et forhold til andre for å
forføre dem. De blir ofte beskrevet som sjarmerende og briljante. I psykopatens
logikk finnes det ikke noe begrep om respekt for andre. Psykopatens styrke er
ufølsomheten. De kan være lidenskapelige opptatte av en person,
en aktivitet eller en ide, men oppflammingen forblir overflatisk. De kjenner
ikke til ekte følelser, særlig sorg og savn. Skuffelser fører
til sinne hos dem, eller til hevnfølelser. Det forklarer det destruktive
raseriet som griper dem ved skilsmisser. Når en psykopat blir såret
I sin narsissisme (nederlag, avvising) får hun et uimotståelig ønske
om hevn som kan synliggjøres for eksempel I barnefordelingsaker.
Psykopaten angriper den andre for å komme ut av sin posisjon som offer,
en posisjon de har kjent siden barndommen. Ved skilsmisser fremstår psykopater
som forlatte ofre noe som gir dem den snille rollen og setter dem I stand til
å forføre en annen trøstefull partner. De er så gode
I sitt skuespill at det er nesten umulig å okke bli lurt. Rett og slett
fordi vanlige mennesker ikke evner å se at noen både kan fremstå
så troverdig OG samtidig lyve og manipulere. Det blir umulig å fatte.
Vanlige mennesker har ikke det verktøy som trengs for å se slike
overgrep.
Som oftest begynner ofrene å
reagere når de ser volden utøvd mot andre personer, eller når
de finner ekstern støtte eller en alliert. Hvis det gjennomføres
en separasjon er det alltid på initiativ fra ofrene, aldri angriperen.
I en skilsmisseprosess anser alltid psykopaten seg som den sårede parten
og blir den som anklager, mens de utnytter det faktum at offeret vil bli fort
ferdig og dermed finner seg I alt. I et par forhold er det barna som blir brukt
til utpressing og tvang, også når det gjelder de materielle goder.
En mann som tok ut separasjon fra
sin psykopatiske kone opplevde å få brev der hun ber ham om å
hjelpe henne økonomisk slik at hun har penger til barna (hun mottok trygd)
hvis ikke kunne det gå ut over barna. I samme brevskriver hun at hun håper han gjør
dette selv om hun skulle komme til å gjøre noe han ikke liker.
Samme dag brevet ble sendt mottok mannen en stevning der hun ville ta barna
fra ham!